det beste i livet er gratis

Det ble ikke OL, men det ble en ganske norsk torsdag likevel med mat på Texmexen rundt hjørnet og en Corona som seg hør og bør. Etter slike utskeielser var vi så slitne at vi tok kvelden. Det samme kan ikke sies om resten av bargata, men jeg sover åpenbart gjennom et hvilket som helst party og de andre har fått seg ørepropper.

Fredag var vi på stranda før noen andre ettersom de andre er orienteringstalenter og lommekjent på et hvilket som helst kart. Jeg derimot bør gå rundt med et "returneres til [adresse] hvis funnet". Ja, strengt tatt hvis jeg bare vandrer litt rundt meg selv med et spørsmålstegn over hodet. Jeg er egentlig ganske lik en sånn Mii når du løfter'n opp og så slipper han tilbake på skjermen: Forvirra.no! Stedssansen er så dårlig at Tia er dypt imponert, hun trodde ikke det var mulig å være verre enn henne...

Solen skinte over Mission Bay, og hvite nordboer kropper slukte strålene som uttørkede potteplanter på jakt etter næring. Vi lot leiligheter og boligmarked seile sin egen sjø der vi lå langflate på hvert vårt lånte hostel håndkle, hørte på musikk og leste bok. Tiden passerte umerkelig, opphørte, og plutselig var det aller best i verden å være student i New Zealand med deilige ingenting på programmet, bare nyte, nyte livet, det fantastiske studentlivet!

Tilbake på hostellet oppdaget vi at nordboerkroppene våre hadde fått en heftig overdose sollys, "kissed too hard by the sun". Alovera ble innkjøpt for storforbruk,  concealer og lange bukser funnet frem. Kanskje like greit at det regner i dag? Det gjør dessuten at det kun er turister som er ute og lufter seg, kiwiene er inne i slikt uvær (det regnet kanskje i 10 min, de bør ikke flytte til Bergen)!

Den fantastiske dagen ble toppet med tur til Silo Park, et industri-havneområde som ganske nylig har blitt opparbeidet til park og rekreasjonsområde for de urbane Aucklanderne. Faget mitt i praksis her altså, så kan vel nesten kalle det ekskursjon?  Der var det marked, små boder med mat fra hele verden og ikke minst utendørs kino vist på en silovegg. På programmet sto svart-hvitt-filmen "Some like it hot" med Marilyn Monroe. Desverre måtte jeg kapitulerer halvveis i filmen siden jeg ikke hadde tatt med meg jakke. Note to self: NZ er som Norge en sen sommerkveld, små kaldt!

Jeg og Tia avrundet defor med Tim Tam pysjparty på hostellet (den australske favorittsjokoladekjeksen), det var tross alt freda'n! Med så mye sukker i blodet, solbrente ansikter og overtrøtte kropper, sier det seg selv at det var god stemning på rom 32. Det var nesten så vi overdøvet resten av bargata må vite!