it’s gonna be legen…

Hverdagene er fylt med må og bør og skulle helst ha gjort-gjøremål, gjøremål som tynger skuldrene, stresser og bekymrer. Man biter tennene sammen, prøver å rekke alt, men tiden strekker ikke til, klokka spiller aldri på lag. Fredag kveld er det bare å innse at man fikk gjort det man fikk gjort, at man får fortsette fra toppen av lista når mandagen kommer. Man er en ballong lufta går ut av, alt stresset fyker ut for en stakket stund, og tilbake ligger et stk sliten NZ-student.

Lørdag sov Tia og jeg lenge, deilig lenge, og først i 13-tiden tuslet vi avgårde for å ta bussen til Mission Bay. Jeg kjøpte vann og ny bok på vegen («One plus one» av Jojo Moyes), og selv om ikke været var all verden, var vi lyse til sinns. Mens Fynne og LisA sosialiserte og snakket engelsk så det sto etter på seiltur i regi av kirken, lå Tia og jeg rett ut på hvert vårt håndkle og elsket livet. Lat lørdag, elsk!

På kvelden fulgte vi opp med stæsje-vors (fordi vi hadde chilla alt for lenge for et normalt et), og da vi følte skroga var klare for verden, tok vi med oss vinflaskene for et pit-stop hos seilerne. Derfra gikk turen til Tylor’s Garage og deretter til The Duligons(?). Jeg kunne skrevet mange ord for å forklare hvor morsomt vi hadde det. Jeg kunne fortalt om dansing, masse liv og billige drinker, at det var flust av hyggelige folk, alt-kan-skje-stemning og konsert, men det vil aldri bli helt det samme. La oss bare si at det var LEGEN - wait for it - DARY!