snart

Da vi skytes inn i 2014, står jeg på en takterrasse på Grünerløkka og kysser en jeg er glad i, og er så glad i livet at hjertet nesten eksploderer. Siden har jeg eksplodert mest over søknadsskjemaene til University of Auckland, og ikke minst det utrolig tungvinte «enrolment-systemet» deres. Det ser ikke ut til at de utdanner dataingeniører for å si det sånn!

I dag er det akkurat én måned til jeg skal dra, og fremdeles mangler jeg flybilletter, studentvisum, og sted å bo. Jeg vet heller ikke hvilke fag jeg skal ta. Det eneste jeg vet er at hovedstaden på New Zealand ikke er Auckland (jeg fikk reiseguiden til Lonely Planet til jul).