get-away-weekend

Endelig er dagen her, helga her, den store get-away-weekenden da vi endelig kan si "bye, bye Auckland". Det var derfor fem glade jenter som klatret inn i en Mazda Tribute fredag ettermiddag, og suser avgårde på den riktige, gale venstresiden av vegen mot Waitomo og YHA Juno Hall Backpackers. På vegen ble det stopp i Cambrigde for indisk mat, og etter nesten tre timer på vegen mini-feiring med litt "Big Az-ice cream" på den lokale "Big Apple-butikken" - etter stengetid.

Jeg var ikke klar over hvor mye jeg savnet mørket, stillheten og naturen. Jeg var ikke klar over hvor mye jeg savnet ødemaren, folketomhet og det åpne landskapet før det bretter seg ut foran meg i all sin prakt. Høye fjell og dype daler, grønt, men mest av alt brunt i alle nyanser. Det er som å kjøre gjennom et Postman Pat-landskap, ja, selv bilen er med på å lage de riktige lydeffektene. "Wrooom, wrooom," brøler den så snart det er litt stigning eller fartsgrensa er 100 km/t. Det er det hele tiden. Smale, svingete veier med fartsgrense på 100 km/t. Jeg har ikke sjans til å holde den, jeg går som en jojo mellom 60 og 80, og lager et godstog av biler bak meg. Jeg slipper de forbi så fort jeg får sjansen for vi har ikke vært lenge på veien før vi ser stygge forbikjøringer, og vi kjører forbi flere ulykkessteder. Høy fart er gjennomgående i NZ, sammen med vannvittig gamle hits på radioen! AUX-kabel var rett og slett en nødvendighet, og med Astrid (alias Esther, lett å høre feil når det snakkes dansk!) som DJ ble det skikkelig stemning da vi endelig kunne overdøve "wrooooominga" til Mazdaen.

Det blir litt wrooming når man kjører automat, det er definitivt ikke tingen når det går opp og ned som en berg- og dalbane i Liseberg. Bilen hostet og harket i oppoverbakkene mens den dro seg fremover som en olding på 80, og trillet avgårde i en voldsom hastighet som en ungfole om våren i nedoverbakkene. Det gikk likevel ganske så bra å kjøre på venstre side av vegen. Før vi leverte bilen tilbake søndag ettermidag hadde jeg unngått "speeding ticket" takket være en blinkende motgående bilist (universell-språket ftw!), tatt "snarveien" i rundkjøringa bare én gang (trodde det var en intersection), og kjørt på feil side av vegen i noen små sekunder midt i Auckland City Center. No worries, med andre ord!