the song of a Kindle

Ok, Kindle var kanskje ikke den store investeringen for skolearbeidet sånn som jeg hadde tenkt, men den er en gledesspreder! Etter ufyselig lange dager på lesesalen, tar den meg i mot med åpne armer og lar meg flykte avgårde til Polen, Sørøya eller til og med Norge. Jeg skal innrømme at det har skjedd en...mange ganger at jeg aldri kom meg på skolen fordi jeg bare MÅTTE vite om det ordnet seg for Ika, om ___ ble snill tilslutt og spesielt, hvordan det gikk med folkene fra Kiward Station. Kindelen har en batterilevetid av en annen verden, sier de, men jeg går tom stadig vekk. Jeg er også redd for å gå tom for bøker, så leselista er igjen oppdater da ting leses ut kjapt. Det er jo så billig hos Amazone - og så er det fint å lese på norsk fra haugenbok.no og ebok.no!

- "Taushetens konsekvenser" av Linda Olsson
 - "Den gale mannen i Firenze" av Karin Fossum
 - "Din godhet" av Linda Olsson
- "Jeg kan se i mørket" av Karin Fossum
- "I den lange, hvite skyens land" av Sarah Lark 
- "Min kamp. Tredje bok" av Karl Ove Knausgård
- "Song of the Spirit" av Sarah Lark
- "En dåre fri" av Beate Grimsrud
- "Min kamp. Fjerde bok" av Karl Ove Knausgård
- "Min kamp. Femte bok" av Karl Ove Knausgård
- "Ut og stjæle hester" av Per Petterson
- "Hevnen" av Val McDermid
- "Hjemkomsten" av Victoria Hislop
- "Land of Hope (Ellis Island)" av Joan Lowery Nixon
- "Twelve Years a Slave" av Solomon Northup
- "Cross and Burn" av Val McDermid

Når jeg først ramser opp alle disse bøkene, kan jeg jo ta med "hardcover-versjonen" jeg hadde med fra Norge / kjøpte i New Zealand og som er lest for lenge siden:
- "Den tomme stolen" av J.K. Rowling
- "Et helt halvt år" av Jojo Moyes
- "The one plus one" av Jojo Moyes

Og gjett hva som blir sendt direkte til min Kindle 20. mai? Og jadda, det er den siste boka i den fantastiske triologien om den lange, hvite skyens land av Sarah Lark, "Call of the Kiwi"! *glede seg!* - Men når jeg ser denne procrastination-lista er det kanskje ikke så rart at 1 stk TS-rapport a 3000 ord, 1 stk essay om urban planlegging a 3000 ord og  1 stk. rapport a 6000 om...ja, who knows fremdeles ikke er helt ferdig! Test på torsdag, test på tirsdag neste uke - snakkes! "Hi, library, det var ikke lenge siden..."

til konfirmanten

«Livet er en reise», sies det, og jeg kan et og annet om reising. Jeg vet at det er en glede i å glede seg til å dra, at en fin reise alltid har et mål og en plan, men at de beste reisene ikke alltid følger den, og i hvert fall har rom for innfall underveis. Ta med deg det du trenger, men reis ikke med for mye bagasje. Reisen skapes av menneskene du møter, så vær åpen og gi av deg selv, og du vil høste det doble. Mennesket er vennlige skapninger, de færreste vil deg noe vondt så ha tillit til folk, men vær ikke godtroen.

Vegkryss vil følge på rekke og rad, men la dem ikke utmanøvrere deg. Alle veier bringer oppturer og nedturer, og det finnes alltids en veg så du kan velge om igjen. Hør på de som har reist før deg, de som har vært ute en vinternatt før, men gjør dine egne valg og reis din egen rute. De er kanskje eldre og har mer erfaring, men du er alltid gammel nok til å vite noe, og du vil aldri bli gammel nok til å vite alt.

Mange vil fortelle deg hvem du er, hvor du skal dra og hva du skal gjøre, men det er du som kjenner deg selv best. Det er bare du som drømmer dine drømmer og reisen er bare din. Det virker kanskje som et uoverkommelig fjell, men egentlig er det berg og dal av eventyr. Og skulle det likevel skjære seg, går reisekassa tom eller du bare vil gi opp hele turen, så har du et helt støtteapparat av venner og familie i ryggen som mer enn gjerne vil reise med, som vil holde deg i hånda og bære deg om nødvendig. «Alle reiser er en omveg hjem,» heter det, og «hjem er der hvor hjertet bor» så reis alltid med hjertet. Reis!

- Til lykke med dagen og fremtiden, Maren, jeg er veldig glad i deg!

utenriksreporter på ville veier

Påskenøttene er løst og fjellheimen ligger igjen øde tilbake i fedrelandet. Med sjokkrosa ansikter og magene fulle av påskeegg har dere vendt tilbake til hverdagen, venter på sommeren. Selv går jeg stadig i shorts, noe jeg har gjort siden jeg kom til Auckland, New Zealand i midten av februar. Snart vil bøkene spise dere til frokost, middag og kvelds, mens jeg fremdeles har en ukes ferie med roadtrip på Sørøya, området der Ringenes Herre ble spilt inn. Stemmer, livet er ikke så verst for en utvekslingsstudent!

Det har ikke alltid vært sånn. Da Spikers beste (og eneste) utenriksreporter forlot gamlelandet, var det uten visum, sted å bo, utbetaling fra Lånekassen på konto og kunnskap om sitt nye hjemland. Jeg landet på Auckland flyplass med en altfor stor sekk og vissheten om at alt av overnatting hadde vært fullbooket bare noen dager tidligere (grunnet Eminem-konsert, kinesisk nyttårsfeiring og et rugbytoppoppgjør samtidig, what are the odds!?), slik at mine med-utvekslingsstudenter måtte ta inn på «Emergency Housing». Jeg var likevel ved friskt mot. Med solbrillene på nesa og sol i håret var jeg klar for å ta kiwiene med storm!

I stede var det jeg som ble fanget av en stormvind kalt «Det Store Byråkratiet». Allerede første dag gikk jeg for å søke studentvisum, men fikk beskjed om at jeg først trengte en fast bostedsadresse i New Zealand. Noen raske søk på kiwienes finn.no, gjorde det straks klart at det enkleste ville være å leie gjennom et utleiefirma. For å gjøre det trenger man en bankkonto. Gjett hva man trenger for å åpne en bankkonto i New Zealand? Visum. Så bare for å oppsummere: Jeg trengte et sted å bo for å få visum, bankkonto for å få et sted å bo, og visum for å få bankkonto. Noen ganger er det er mer hensiktsmessig å løpe på en betongvegg om og om igjen – eventuelt søke visum på forhånd.

For i stede for å ligge langflat på ei strand og nyte livet før skolen begynte, løp jeg rundt og fikset så mye at jeg burde fått fagbrev som vaktmester. Det er ikke den telefon jeg ikke har tatt, en kø jeg ikke har stått i. Jeg har gått i runddans på campus så selv leikarringen ville blitt imponert, og lagd scene på biblioteket. Hvorfor? Vedleggene til visumet kan kun skrives ut på skolen dersom man har studentkort, og for å få studentkort må man først ha visum... Dette la jeg ut om, i store frustrerte bokstaver, til den stakkars fyren bak låneskranken som tilslutt avbrøt meg med et «we don’t normally do this here, but this is very unfair!». Det er godt mulig han bare ville bli kvitt meg, men med utskrift fra hans personlige utskriftskonto i hånda, var han landets Supermann.

Hostellivet bydde også på Supermenn av ypperste klasse. Bare etter et par netter hadde jeg stiftet bekjentskap med George (40+) som ba om dating og stylingtips, Ivans Blenda-hvite truser som hang til tørk i vinduskarmen som perler på en snor, og normal Dungons & Dragons-praksis i New Zealand og England. Heldigvis er en av mine favoritthobbyer å uttale meg om ting jeg ikke har greie på. Jeg sov meg gjennom Nick’s stæsj-røyking og fest på naborommet, no worries, man, men da nabopuben spilte Shakira for n’te kvelden på rad, var grensen nådd: «Oh baby when you talk like that you make a woman go mad…!». Med en heftig sjarmoffensiv nede på meglerkontoret, ordnet leiligheten seg tilslutt.

For det ordner seg alltid til slutt. Til slutt får man turkis leilighet, lånekassepengene på konto (jeg følte meg som onkel Skrue), og skolepengene var betalt. Passet huset et skinnende grønt studentvisum, det var som om det alltid hadde vært der, og i lommeboka lå et studentbevis som, etter bilde å dømme, var en av «The World’s Most Wanted». Til slutt begynner skolen.

For skolen var alt i gang, hardt og smertefullt. CECIL, UoAa svar på It’s learning, fløt over av ting som skulle leses, øvinger som skulle gjøres, essayer som skulle leveres – på engelsk. Det eneste lyspunktet var UniGuide-ordningen, NZ svar på fadderuke, trodde jeg. Jeg hadde gledet meg til kleine navneleker, teite drikkeleker, sene kvelder og nye bekjentskaper. Ja, jeg hadde til og med gledet meg til å ligge halvdau i ei grøft, skrålende, med folk man nesten ikke kjenner og erklære min kjærlighet til livet osv. Det ble straks klart at det ikke var sånn her. Her er UniGuide en person som sender deg ukentlige mailer med siste student-nytt, lesetips og gir en omvisning på campus som selv ikke Mr. Bovim himself kunne gjort bedre på NTNU.

For det er annerledes. Melka har en umiskjennelig ettersmak av fjøs, og selv farrisen er tilsatt sukker. Jentene trener med utringede topper og leppestift på et eget «jenterom» på treningssenteret, men likevel er jeg den rare der jeg pumper ved siden av gutta i et rom uten aircondition, rød og gjennomsvett. Til gjengjeld er jeg helt på håndballaget bare fordi jeg kommer fra håndballnasjonen Norge og faktisk har sett en håndballkamp. Bilene kjører på feil side av vegen, og grønn mann skimtes kun glimtvis hos trafikklysene i landet som behandler Internett som vann i Sahara. For jeg vet, jeg vet! Jeg burde sagt at det jeg savner aller mest er kjæresten, norske knekkebrød og mamma, men jeg savner Internett. Et Internett som «surfer» mer enn det «bufrer» så det ikke tar 15 minutter å hente et PDF-dokument, som gir Skype-samtaler uten 80 % «lagging» og som på toppen av det hele ikke er «limited». Limited! Jeg visste ikke en gang at «limited Internett» fantes!

Så hvorfor dra på utveksling når alt man har å se frem til er byråkratiske papirmøller, engelske essays og savn etter det kjente, kjære? Du skal dra fordi du har muligheten, fordi det gir eventyrlige muligheter! Hvor ofte har du sjansen til å bo i en sardinboks av et leilighetskompleks midt i bykjernen, spise sushi til ingen penger, gå på surfekurs og sove siesta i sofaen på skolebiblioteket som en innfødt? Når var du sist på fest med hele Europa, prøvde deg på noe du ikke visste hva var, som Parkour, eller anså alle nye bekjentskaper som nye bestevenner? Har du noen sinne «tæna» på en svart sandstrand, raftet gjennom glowwarms caves, eller våknet til soloppgang på Piha Beach?

Ta sjansen, stol på deg selv! Bryt opp fra faste rutiner, etablerte nettverk og altfor mange fritidsaktiviteter for å utfordre deg selv i et nytt miljø. Utveksling drar deg ut av komfortsona, vekk fra endeløse timer i sofaen foran favoritt Tv-serien og «same procedure as every year, James», og gjør deg nysgjerrig og utålmodig. Du vil se alt, oppleve alt! Du drar på weekendtur for å seile, grave din egen hotpool og svømme med delfiner. Du planlegger tur til Windy-Welly, til Queenstown for det ultimate bungy jumpet, Scenic Drives og fotturer med postkort-utsikt i Frodos fotspor. Utveksling er en reise du sent vil glemme, som gjør deg levende, en berg- og dalbanetur uten sidestykke. Det er intervaller i motbakke, «klø-seg-i-hodet-jeg-skjønner-ingen-ting-papirmøller», og store nedturer, men det er også «wiiihiiii» i magen, unike opplevelser og fantastiske begivenheter. Kanskje blir du litt mer tålmodig i møte med noen som ikke har norsk som førstespråk, eller signer opp som Buddy når du kommer hjem.? Kanskje blir du mer bevisst på hva som er viktig i hverdagen, hva du setter pris på, både i livet ditt og ved Norge? Eller kanskje utlandet gir mersmak? I don’t know. Jeg vet bare at «if you’re willing to take the chance, the view from the other side is spectacular!».

Skrevet for linjeforeningsavisen Spikers Kårner.

til bursdagsmammaen min

Hipp, hipp, hurra for verdens beste mamma (og mest trofaste bloggleser), og gratulerer med dagen! Jeg skulle så gjerne vært tilstede ved frokost på senga og skrålete bursdagssang, pakker og kaker, men det er ikke så lett når man stadig vekk pakker sekken og drar til andre siden av kloden. Heldigvis finnes posten, og et kort med din adresse er på veg! I mellomtiden kan du kose deg med dette diktet:

Dagen i dag

Dagen i dag er en merkelig dag

den er din. 

Dagen i går slapp deg ut av hendene,

den kan ikke få annet innhold 

enn du alt har gitt den. 

Dagen i morgen 

har du ikke noe løfte på. 

Du vet ikke om du kan regne med å råde over den. 

Men dagen i dag 

er det eneste du kan være sikker på. 

Den kan du fylle med hva du vil, 

benytt deg av det!

I dag kan du glede et annet menneske 

I dag kan du hjelpe en annen. 

I dag kan du leve slik at noen 

i kveld er glad for at du er til. 

Dagen i dag er en betydningsfull dag - 

den er din!

- Georg Brandes -

Det er din dag i dag, så nyt den til det fulle, mamma! Jeg er så glad for at du er til, for alt det du gjør for meg, og jeg er veldig, veldig glad i deg!

PS. Husk å ta ut alle bursdagsklemmene jeg har puttet oppi konvolutten som er på veg til en postkasse nær deg!

den store kjærligheten

Den kom frem til slutt, og forelskelsen satte irritasjonen mot DHL helt i skyggen. Min kjære Kindle Paperwhite, et syn for øye, en accessorie av de sjeldne! I tillegg var den nyttig, jeg skulle jo bruke den til skole! Og jeg har brukt den skole, sånn i rettferdighetens navn, men aller mest har den blitt "min nye TV-serie". Det er tidssluk og virkelighetsflukt, avkobling og ferie på en gang. "Vi snakker ekte kjærlighet, vi snakker om total fullkommenhet!"

På fredag begynte jeg på "Din godhet" av Linda Olsson, og da den var fullført på søndag, fulgte jeg opp med "Jeg kan se i mørket" av Karin Fossum som ble fullført i går. Fabelaktige bøker (selv om Olssons "La meg synge deg stille sanger" er hakket bedre)! Det som skulle være påskelesing, hadde altså blitt en sånn procrastination-greie, og nytt lesestoff måtte skaffes ASAP! Joda, jeg har to innleveringer som må gjøres, en til i morgen og til fredag, men å dra på påskeferie uten lesestoff på mandag, er jo hakket mer krise!

Jeg har derfor gjort et nytt innhogg i pengebeholdningen, overført til haugenbok.no, og tar man med forrige shoppingrunde, så ligger nå følgende godbiter klare for ferie:
- "Min kamp. Tredje bok" av Karl Ove Knausgård
- "Min kamp. Fjerde bok" av Karl Ove Knausgård
- "Min kamp. Femte bok" av Karl Ove Knausgård
- "I den lange, hvite skyens land" av Sarah Lark
- "En dåre fri" av Beate Grimsrud
- "Den gale mannen i Firenze" av Karin Fossum
- "Ut og stjæle hester" av Per Petterson
- "Taushetens konsekvenser" av Linda Olsson

Min kjære Kindle og jeg har altså flere timers selskap å se frem til, hurra! Er det noen som har bokanbefalinger å komme med? E-bøker som jeg og "den store kjærligheten" bør sjekke ut? Jeg takk og bukker!

safe trip

Da jeg var liten tegnet jeg små byer med store veger mellom, regne arealplanene, og favorittspillet mitt var The SIMS. På samme tid var jeg også indianer i skogen, lekte med dukker og hørte på Smurfehits, uten at det har hatt nevneverdig å si for min akademiske karriere. Problemet var ikke hva man skulle velge, men hva jeg skulle velge bort. Hvilken side av meg selv skulle jeg satse på? Det ble noen omkjøringer før jeg ble vegingeniør, men da valget først var tatt, utdannelsen i gang, ja, så var det helt ok, hverken mer eller mindre. Jeg støvsugde aldri bibilioteket på jakt etter mer kunnskap om studieemnet mitt, leste aldri nyhetene med forstørrelsesglass med samme mål. Jeg jobber som ingeniør, jeg er ikke ingeniør.

De tre siste dagene med blokkurs i trafikksikkerhet har sånn sett vært en liten åpenbaring. Jeg satt på nesten første rad, kom med spørsmål, hadde innspill og var så aktiv at jeg muligens, umerkelig, var blitt hele klassens irritasjonsmoment. "In Norway...," sa jeg for sikkert hundrede gang, og fortalte om norske skiltregler, skulderbruk, og refleksvesten som ligger i alle biler i tilfelle motorhavri eller annen stopp i vegbanen. Kanskje blir det innført i Canada og? Det bli jo litt ekstra gøy når mye av det som kommer frem er basert på "Scandiavian research", når man blir dratt frem som foregangsland. Samtidig var det absolutt ikke enveiskjøring med informasjon for forelesningene fikk meg til å undres på hvorfor vi gjør som vi gjør i Norge. Og er det en god grunn for det? Kunne det blitt gjort annerledes med samme eller bedre resultat? Det var jo ikke sånn at jeg unnagjorde hele dagen, fra 8.30-16.45, uten kaffe eller annen "motivasjonspåfyll", men jeg så mer på Power Pointen enn jeg så på klokka, og jeg hørte mer på foreleseren enn jeg så etter nytt på Face. Det var rett og slett veldig interessant, og i min bok, skjer ikke det så ofte. Kanskje har jeg funnet masteroppgave-tema? Trafikksikkerhetsingeniør er jo ikke det dummeste å være...

feilfri

Knærne mine er så blå at jeg har sluttet å gå med shorts. Det er håndballen sin feil. Jeg har utsatt så mye skolearbeid at jeg må flytte inn på biblioteket. Det er "the upcoming" blokkurset sin feil. Den røde fargen i panna flasser av. Det er sånn som skjer når det er hull i ozonlaget. Jeg ser på Breaking Bad, tenker at det er deilig å være så feilfri som meg. "Kan du skylde på andre? Problem løst."