farvel, norge

Enda en gang står jeg på Gardermoen og vinker farvel til Norge. Det har ikke gått et år siden forrige eventyr, og likevel er jeg klar for et nytt. Sist gang var det Australia og deretter Asia som sto på programmet.
- "Er det mulig å komme seg lenger bort," lurte mamma da.
- "Ja," svarer jeg som står på farten til New Zealand for utveksling.

Jeg står på Gardermoen med sekken på ryggen og klump i halsen for det er aldri gøy å si farvel. Jeg er redd skolen blir for vanskelig, for arbeidskrevende. Redd for at jeg må flytte inn på en lesesal, og derfor verken får reise eller surfe. Jeg er redd for å gå glipp av noe, jeg vet jeg vil gå glipp av masse. Mens jeg er borte vil en gifte seg, en konfirmeres og to små jenter vil komme til verden. Det vil være bursdagsfeiringer, Backstreet Boys-konsert og Grunnloven vil fylle hele 200 år! - Jeg elsker 17. mai, det er fullt på høyde med både jul og bursdag, men i år vil bunaden henge ubrukt og kroneis må jeg se langt etter.

Jeg vil se mot stjernene og tenke på alle dere her hjemme, kjenne på savnet og gleder meg til å se dere alle igjen. Jeg vil minne meg på at det bare er utveksling, ikke endelig farvel. Jeg vil si til meg selv "jeg er tilbake før jeg aner det", og de har internett på den andre siden av kloden og.

- Men New Zealand, New Zealand, you better be good, du har en del å gjøre opp for!