i farta

Jeg rakk riktig flytog som ved et under, men hadde ikke sjekket inn på forhånd og har derfor midtsetet hele veien til NZ. Jaja, jeg sover jo uansett. Jeg fikk overbevist dama i skranken om at jeg skulle få meg studentvisum så snart jeg kom ned, at turistvisumet bare var en midlertidig greie og at utreise i juli et helt på sin plass. Jeg hadde et flakslodd jeg ikke fikk casha på innlandssida, men hva gjør vel det når man får kjøpt seg ny bok og brukt en formue på hudpleieprodukter? Flyet var en time forsinket, kanskje det ikke er Norwegian, kanskje det er meg? Jeg brukte tiden på Oslo Lufthavn til å ringe, og måtte derfor på do så fort vi var i luften. Vekke sidemann, null stress. Været i London var elendig, vi nærmet oss rullebanen i luftige svev, klarte det på andre forsøk. Raden ved siden av var hvite, grå, de gråt, og hele flyet klappet da vi rullet inn på Heathrow. Jeg var mest opptatt av klokka. Jeg visste ikke helt når flyet gikk, trodde jeg hadde dårlig tid. Satte derfor ny rekord fra terminal something til terminal something, røk glidelåsen på håndveske på vegen, bare for å kunne konkludere at jeg var en flyvning for tidlig ute. London time, baby! Prøvde å få meg vann og en matbit, men hadde kun slått av regionsperren for Oseania, hadde helt glemt mellomlanding i Europa og Asia. Flott, flott og kort denied. Har gått samme strekning ca tusen ganger, og tror nå jeg er på rett sted. Og det må jo snart bli riktig tid og? Jeg har vært på do, jeg har vann, jeg føler meg flink, jeg er klar. No worries, dette går så det suser!