om å glede seg

Jeg gleder meg til å komme hjem. Jeg gleder meg til å starte dagen med en dusj «med trøkk i», i stede for sparedusj+ typen som på en god dag ligner ei skur i Bergen, der temperaturen er «passe» hele tiden i stede for å skifte mellom «brenn levende» og «frys ihjel nå» raskere enn trafikklysene skifter farge. Jeg gleder meg til det norske trafikkbildet der folk kjører på den riktige siden av vegen, og lys og gangfelt i større grad er lagd på de gående premisser. Jeg gleder meg til Sigdals knekkebrød med Jarlsberg og paprika til frokost, sammen med traktekaffe og et stort glass TINE melk. Jeg gleder meg til norsk mat, mat, mat, mat, bare den er norsk! Jeg gleder meg til folk med store intimsoner og normalt forhold til "public affection". Jeg gleder meg til vaksemaskiner som ikke spiser klær, og klær som ikke går i stykker hvis du puster på dem, fine klær, og en mote som ikke lar pupper og rumpeballer falle ut i alle retninger. Gleder meg til å hoppe inn i kosebuksa eller pysjbuksa så det ser ut som jeg skal passe sofaen og ikke løpe en mil eller noe annet gæli (treningstights når man skal spise pottis blir for feil!), og normale strømuttak så adapter kan glemmes uten krisesituasjoner. Jeg gleder meg til å løpe ute, puste inn frisk luft og ha plass. Plass til å snurre, plass til å være, plass til å puste, et helt hus, en hel veranda som ikke ødelegges av naboens basskasser eller dueskitt. Jeg gleder meg til sommervarme hus og norsk sommersol. Gleder meg til å møte på folk jeg kjenner helt uten å planlegge, gleder meg til å kjenne mange, møte bekjente med et "hei" i forbifarten fordi jeg skal møte noen, være et sted som ikke er skole. Jeg gleder meg til å leve et sted der jeg skjønner systemet, skjønner politikken, skjønner det som ikke sies. Gleder meg til å kunne lese mellom linjene igjen, le på de riktige stedene, være morsom mest med vilje. Men aller, aller mest gleder jeg meg til å se igjen alle dere som bor i fine, lille Norge, aller mest gleder jeg meg tli å se igjen akkurat deg. Gleder meg, gleder meg, gleder meg! Gleder meg til å komme hjem!

i farta

Jeg rakk riktig flytog som ved et under, men hadde ikke sjekket inn på forhånd og har derfor midtsetet hele veien til NZ. Jaja, jeg sover jo uansett. Jeg fikk overbevist dama i skranken om at jeg skulle få meg studentvisum så snart jeg kom ned, at turistvisumet bare var en midlertidig greie og at utreise i juli et helt på sin plass. Jeg hadde et flakslodd jeg ikke fikk casha på innlandssida, men hva gjør vel det når man får kjøpt seg ny bok og brukt en formue på hudpleieprodukter? Flyet var en time forsinket, kanskje det ikke er Norwegian, kanskje det er meg? Jeg brukte tiden på Oslo Lufthavn til å ringe, og måtte derfor på do så fort vi var i luften. Vekke sidemann, null stress. Været i London var elendig, vi nærmet oss rullebanen i luftige svev, klarte det på andre forsøk. Raden ved siden av var hvite, grå, de gråt, og hele flyet klappet da vi rullet inn på Heathrow. Jeg var mest opptatt av klokka. Jeg visste ikke helt når flyet gikk, trodde jeg hadde dårlig tid. Satte derfor ny rekord fra terminal something til terminal something, røk glidelåsen på håndveske på vegen, bare for å kunne konkludere at jeg var en flyvning for tidlig ute. London time, baby! Prøvde å få meg vann og en matbit, men hadde kun slått av regionsperren for Oseania, hadde helt glemt mellomlanding i Europa og Asia. Flott, flott og kort denied. Har gått samme strekning ca tusen ganger, og tror nå jeg er på rett sted. Og det må jo snart bli riktig tid og? Jeg har vært på do, jeg har vann, jeg føler meg flink, jeg er klar. No worries, dette går så det suser!