back to uni

Før International Office åpnet klokken 9 mandag morgen, var jeg og Tia på plass som vanlig. Jeg har nå vært der så mange ganger at jeg tar i mot spørsmål fra mine medstudenter, og peker de i riktig retning. «I just like to hang out here, you know!»  

Ble om mulig enda mer lykkelig over mitt gule klistremerke da vi kunne suse forbi den allerede endeløse køen. Det gjorde forøvrig også vår kinesiske «venn» i blå jakke (som jeg tok i sniking på fredag) som på mystisk vis gikk fra å være bakerst i køen til å bli nummer fem inn. Det knurret godt inni meg, det var jo urettferdig! Men altså, nå har jeg og Tia utført «mission impossible» og levert visasøknaden, HURRA! I samme slengen hentet vi også hvert vårt studentkort med straffangebildene fra fotoboksen i Trondheim, og billettene til den store happeningen på onsdag, Orientation week concert staring Shapeshifter!

Mandag var også første skoledag, og etter at Tia hadde knipset et bilde av den søte, lille skolejenta, tuslet jeg avsted (i god tid!) til min først time i et fag jeg har helt på egenhånd. Jeg var ikke freak-out-stressa, men litt skummelt er det å være på egenhånd, men det gikk fint. Jeg fant frem (er en racer i å spørre om veien), jeg snakket med folk (kanskje større utfordring å holde kjeft), og jeg skjønte hva foreleser sa (selv om det var mer søvndyssende enn 5’er-bussen i bartebyen), hurra!

Opplegget her er litt annerledes enn hjemme da det gjerne er flere innleveringer underveis som totalt teller mellom 30-50 % av karakteren. Det hele avsluttes med en eksamen, men denne varer gjerne bare 2 timer. Jeg håper det betyr at jeg bare vil stresser halvparten så mye som jeg pleier gjøre hjemme!