Da Tia og jeg rullet inn på Jarrods kontor i god tid før
klokken 11, hadde vi rukket å gjøre altfor mye allerede. Vi hadde sjekket ut av
Queen Street Backpackers, fått leiekontrakten lest over av en juridisk rådgiver
på skolen, betalt «letting fee», «bond», leie og alle mulige avgifter på leiligheten
i banken, og ordnet noen visa greier. Det er alltid noen visa greier som må
fikses. Med nøkkel i hånda og store glis, rusa vi derfor tilbake til
International Office for ytterligere visastyr, og nå – NÅ tror vi at vi har alt
i boks så vi endelig kan levere på fredag. Om mulig enda gladere rusa vi derfor
tilbake til hostellet der vi kastet i oss litt mat og plukket opp tingene våre.
Det viser seg at store ryggsekker er «conncting people» på
samme måte som Nokia gjorde for noen tiår siden. På den korte bussturen fra
hostell til leilighet, hadde vi prata med folk fra både Syria og Australia, og
blitt rådet til å flytte tilbake på hostel av økonomiske grunner. Kanskje like
greit at jeg ikke manøvrer livet mitt utelukkende etter slike!
Vel inne i leiligheten ble det organisering av «operasjon
ingen-blindpassasjerer-kill-it», og innkjøp av diverse vaskemidler ettersom
«professionally cleaned» er like mye verdt som en 10-øring. Vi hev derfor store
mengder klær inn i fryseren og til vask i håp om å bli kvitt utøyet. Da det var
gjort kom LisA & Fynne, og de gikk straks i gang med samme operasjon, mens
jeg og Tia rusa av sted til Wearhouse, NZ svar på Europris. Utrykningen
skyldtes selvfølgelig et akutt behov for et tørkestativ, men når man først er
på shopping får man lett med seg andre småting av stor viktighet i kurven og,
som hårføner, dopapir, kleshengere, vaskepulver osv.
Etter å ha rusa byen rundt hele dagen, var det fantastisk
deilig å kunne synke ned på en stol i sitt eget hjem ved tacobordet, signert
LisA og Fynne. - Taco/tex mex-torsdag er «trending» i NZ hvis dere lurte!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Så koselig med kommentar til en nordboer på ville veier!